NYT ELEMENTENE

Ilden brenner
Luften blåser
Vannet renner
Jorden vokser

Nyt elementene, og jeg vil føle meg i live

Ilden er lidenskapen min
Luften er tankene mine
Vannet er følelsene mine
Jorden er meg selv

Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

Gløden har jeg i meg, en brennende smerte.
Det brenner sterkt. Gløden har blitt til flammer.
Lidenskapen min er utbrent. Ruiner det har blitt av mitt hjerte.

Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

Luften kiler meg i håret
Blåser sterkt. Brisen har blitt til en tornado
Tankene blir kastet rundt og rundt. Jeg ligger etterlatt og såret.

Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

Vannet siler sakte over min fot
Vannet forsvinner. En flodbøge kommer.
Jeg løper fort, men følelsene mine drukner sammen med mitt pågangsmot.

Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

Jorden har vakre blomster, jeg plukker en
Jeg går og ser om jeg finner flere.. I en jungel jeg befinner meg.
Jeg har gått meg vill, og jeg løper så fort at jeg snubler i mine egne ben.

Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

Av jord er jeg kommet, til jord skal jeg bli
Nyt elementene mens jeg lever.
Selv om jeg på veien kanskje for det meste vil skli.

 

Avmagra fjellgeit- dikt

Før jeg ble enormt feit
ble jeg av mamma kalt ” ei avmagra fjellgeit”.

Jeg har vært både tynn, normal og “overspist”
at humøret og livsgleden avhenger av kroppsfasong, gjør meg trist.

Da jeg var smal
reknet jeg hver eneste kcal
og av det ble jeg smågal

Selvtilliten var lav
og jeg havna nesten i ei grav

Da jeg normalt veide
Jeg leve livet allikevel ikke greide
for jeg etter feil med meg selv jeg brukte å speide

Selvtilliten var lav
Og jeg havna nesten i ei grav

Da jeg ble feit
verdiløs jeg følte meg, og det på meg sleit,
og jeg hadde det aldeles ikke greit.

Selvtilliten var lav
Og jeg havna nesten i ei grav

Det jeg nå skal prøve å fortelle deg
er at uansett fasong du har, du mot deg selv skal være grei!

For det som betyr noe, er ikke utseende og vekten; men innsiden
Jeg visste det ikke da, men med tiden

Er feit det verste et menneske kan være?
Hva med å være overfladisk, hevngjerrig, ond, grusom, sjalu eller ei skikkelig blære?

Jeg syns iallefall det ovennevnte er verre å være
Det går på personlighet og den personens ære

Jeg har som skrevet; vært både tynn, normal og feit, men dårlig selvtillitt jeg uansett har hatt
Hva er da vitsen med å streve etter perfeksjonisme, når alt allikevel føles så bratt?

Jeg er så tjukk at jeg kan selge skyggeplasser på stranden
men de ekle tankene om meg selv jeg prøver å begrave i sanden

For jeg vet, at jeg er mye mer enn bare fett
Jeg har oppnådd mye, selv om livet mitt ikke har vært lett

Jeg har hatt forskjellige foretak, barn, hus, frisk familie og nå jeg skriver på ei bok
Som forhåpentligvis ikke vil bare bli liggende i en støvete krok

Jeg har oppnådd det meste mens jeg faktisk har vært diger
Igjen, utseende har ingen betydning for hva du i livet etter higer
Jeg vet du klarer det, men det er ikke er lett. Men PRØV! Vær en ekte kriger!

Jeg trenger ikke å være ei “avmagra fjellgeit” for å for eksempel klare eksamener eller være ei god mor.
Jeg er like mye verdt tynn som feit. Jeg håper vi alle kan tenke på dette, og en bedre psykisk helse vi alle gror.

 

Dikt om ensomhet

Jeg er sliten og lei
Ensomheten sluker meg

Jeg har masse folk irundt meg, som vil meg godt
men ingen av de ser når jeg egentlig har grått

Selv om jeg har folk som kjenner meg godt, og vil meg vel
så vet de ikke når jeg nettopp mentalt har besteget et fjell

Jeg føler meg så alene med mine følelser og tanker.
Jeg ønsker å finne noen likesinnede, slik at de kan bli mitt anker

Det er vanskelig å se det på meg, at jeg kjemper
Jeg skjuler så godt jeg kan, så jeg forstår det er umulig for pårørende å sette en demper.

Jeg lever ikke livet, jeg bare overlever
men hodet mitt jeg allikevel hever

For jeg nekter å gi opp
selv om alt i meg egentlig sier stopp.

Å føle meg ensom, når jeg allikevel er blandt folk
er som i hjertet å få en dolk.

Noen ganger tenker jeg at jeg bare vil forsvinne, men alt jeg vil er bare å bli funnet
Jeg har barnet mitt i mitt minne, og jeg tenker da at jeg i livet mitt har vunnet.

Jeg går meg vill i mitt sinn
jeg da føler meg så blind

I mørket jeg vandrer
og jeg meg selv for absolutt alt klandrer

Lyset i tunnelen jeg ser, et tog jeg håper det ikke er
For jeg føler et bedre liv er meg nær.
 
Å være ensom i sitt hjerte
er en grusom smerte.

En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm
Jeg våknet med svette og kroppen var øm

Jeg trodde i første sekund at alt var virkelig
At jeg nettopp hadde beseiret min indre krig

I drømmen jeg danset ved havet
Jeg ikke lenger sjelelig kavet

Kjolen min hvit var
og til krig jeg var klar

Demonene inni meg herjet vilt
Kroppen og tankene var ikke samspilt

Kroppen var klar til kampen
Men tankene var så borte i hampen

Djevlene var ildrød med flammende rygg
Så innmari stygg
Og jeg følte meg ikke trygg.

Jeg tankene mine måtte prøve å samle
Ellers ville jeg bare ramle

Jeg motet meg opp
og samlet mine tanker og kropp
Sammen ble vi en tropp

Vi ut i striden gikk,
og jeg djevelgaffelen i meg fikk

Jeg blødde og skrek,  og jeg tenkte at dette skulle bli den siste bloddråpen
Jeg begynte å bli blek, men jeg måtte kjempe med det jeg kunne med mine våpen.

Med terapi, mosjon, mestringsfølelse og medisiner
Djevlenes hjerte, sakte men sikkert tiner

Demonene ikke lenger brant
Jeg og tankene mine vant

Ut mot havet i kjolen jeg svømte
Synd at jeg bare dette drømte.

 

Dikt om fordommer mot psykiske lidelser

Jeg har skrevet et dikt om fordommer mot psykiske lidelser.
Lik gjerne siden min Lindas bok og dikt

Det er vanskelig å høre at verden er så fargerik, når jeg føler meg så fargeblind
Depresjonen er så kvelende. Jeg ser nesten aldri noe solskinn.

Jeg tror ikke det er lett å være utenforstående
De har ofte solskinn og lar seg blende

Å være rik med solskinn
å nesten ikke møte motvind
kan gjøre det vanskelig å forstå at andre kan slite
Men vi er mange med psykiske lidelser, det skal du vite!

Å “Bare tenk positivt” eller ” Bare ta deg sammen” er ikke så lett som du tror
Når jeg drukner i tankene mine, og tankene forteller meg at jeg må forlate moder jord.

Det er ikke jeg som styrer de negative tankene, det er de som styrer meg
I en depresjon så føler jeg at det går bare en vei

Å møte folk med fordommer er trist
Jeg blir lei meg og føler meg tygd og spist.

Å sove, er ikke bare å sove lenger, det er blitt en flukt
Jeg da av tankene mine ikke føler meg slukt.

Mitt ønske til dere som innen psykisk helse ikke er så klok
er at dere er nysgjerrige, leser litt eller spør..Men ikke la meg ligge alene og redd i en krok.

Jeg trenger forståelse, hjelp og støtte
Jeg da kanskje ikke vil føle meg som ei avfallsbøtte.

Med åpenhet og fellesskap
kan vi forhindre selvdrap

La meg få klemme ditt kinn
Slik at jeg igjen i hverdagen kan få oppleve solskinn.

 

Pårørende etter selvmord-dikt

Hvem skulle tro
at du så brutalt fra oss dro?

Jeg visste ikke helt at du hadde det så ille
at synet ditt på livet var så svart, at du avslutte livet ville

Jeg visste jo at du på livet annerledes så
men samvittigheten min forteller meg at signalene dine jeg overså

Det var ikke lett
å se at du var så trett

For du smilte, lo og mange beundret deg
Du var enestående og så utrolig grei

Blant venner og familie var du godt likt
Men å stå oppreist, når du bare ville falle sammen,  du kanskje følte var din plikt.

Du var kanskje fortapt i mørket
Mens du dine tårer stille tørket

Du prøvde deg her i livet
Du var flink, men jeg så at du knivet.

Jeg har mange spørsmål, men få svar
jeg savner deg, og jeg skulle ønske du her var.

Jeg ville dine innerste tanker vite.
Sannheten ville ha frigjort sjelen min, men jeg vet så lite.

Livet føles nå så meningsløst
Jeg prøver å finne en slags trøst

Jeg finner trøst i å tenke på minnene våre
Selv om det oftest kommer en tåre

Jeg finner trøst i å kanskje tenke at du nå har det bedre
Jeg finner trøst i å deg hedre

Alle mine minner om deg holder deg nære
Det gjør sorgen lettere å bære

I stille øyeblikk jeg forestiller deg her hos meg
Vi ler, vi prater men plutselig blir du borte i en fei

Ditt lydløse hvisk, din lydløse tåre
Jeg vet du ikke ønsket meg å såre

Jeg skulle bare ønske du meg hadde fortalt
At du følte deg dårlig og følte deg kvalt

Jeg håper du er i himmelen, så ingen kan såre sjelen din
Minnene mine er låst i mitt hjerteskrin.


(Bildet er hentet fra google)

 

Uhyret fremdeles i meg bor

Nå har jeg fra DPS blitt utskrevet
Jeg har slitt, jeg har strevet.
Jeg går dessverre ikke ut herifra med hodet hevet.

Jeg skal nå klare meg selv hver dag
Overse mitt indre jag
Jeg skal med uhyret inni meg prøve å spille på lag

Uhyret fremdeles i meg bor
den bare vokser og den bare gror
Uhyret har vokst seg veldig stor.

Å lære å leve med et uhyre
som til de grader vil meg styre
Er som å bade i syre.

Det er skremmende og det vondt gjør
Jeg kjenner blodårene mine sprenge og jeg innvendig ihjæl blør
Uhyret bryter seg løs og jeg sakte men sikkert dør.

Mer om uhyret inni meg kan du lese her: UHYRET


(bildet er hentet fra Google)

Dikt til de ansatte ved DPS

Jeg har selvmordstanker dere fortalt
og ytret at jeg føler absolutt alt går galt

Dere alvorlig dette tar
Og hjelper meg å finne svar

Jeg utgang med følge har
Slik at jeg ikke livet mitt tar

Takk for at dere passet på meg
da jeg på livets vei sklei.

Dere og leger har ofte samtaler med meg
Og det hjelper, for å få livet mitt på riktig vei

Dere er mot meg hjelpsom og kjærlig
da er det lett for meg mot dere å være ærlig

Det er viktig å si ting som det er
Å ikke være sta og tvær

Dere vil meg kun det beste
Dere avviser meg ikke og sier ikke bare “neste”.

Dum som jeg var, medisiner jeg oppbevarte
Dere ble ikke sint, men med bekymring dere besvarte

Hensikten med å gjemme det unna, var for å føle makt
Jeg kunne bestemme om jeg overdose ville ha tatt, og ingen kunne ha hatt noe å sagt.

Da jeg ble innlagt, følte jeg at slaget var tapt
Nå en uke etterpå, jeg mer et harmonisk liv har skapt

Jeg hadde ikke klart det uten hjelp fra dere
Samtaler, rutiner, turer, medsiner og med mere.

Jeg ut fra Dps snart skal
Håper jeg ikke får tilbakefall

og jeg vil gjerne dere omfavne
for jeg kommer virkelig dere til å savne.

Nyt solen og sommer
Jeg til høsten antagligvis igjen kommer.  he he

 

Uhyret

inni meg bor det et uhyre
som vil meg styre

Tankene mine spinner
det virker som uhyret vinner

Han bryter meg ned
og lager et helvette med tankeskred

Uhyret intet godt meg vil
Jeg har det vondt.. og føles ut som jeg har gått  gjennom ild.

Jeg takler ikke lenger jaget
jeg innser at jeg taper slaget

Jeg holder meg for ørene og sier nei,nei,nei
Men uhyret løper vilt inni meg.

Jeg ønsker å dra ut min hjerne
slik at jeg uhyret kan fjerne

Uhyret klamrer seg fast
den ønsker virkelig for meg å være en last

Uhyret  presser  positive tanker ut og negative inn
Jeg blir frustrert, sint og jeg føler meg blind.

I mørket jeg løper blindt
jeg i barfot leter etter lyset mens jeg blir pint

Hvordan kan jeg unngå denne farlige jakten
og igjen få tilbake makten?

Kanksje jeg skal positive tanker gro
På denne måten bygge en sikker bro?

Kanskje jeg bør bedre selvtillit få
for akkurat nå føler jeg meg så lita og grå

Kanskje jeg bør begynne å mosjonere
på denne måten unngå at hodet mitt vil eksplodere

Kanskje jeg bør medisiner spise
slik at jeg uhyret vil kunne skvise

Jeg føler jeg har prøvd alt
så jeg tenker nå at dagene mine er talt

dav

 

DPS-TUR Dikt

Idag dro DPS med meg på tur
det ville kanskje hjelpe meg å rive ned min negative mur

Frisk luft skal visst være godt for både kropp og sjel
Men da jeg så en bil, ville jeg bli kjørt ihjel.

Vi satte oss ned og spiste og drakk kaffe
Jeg på et vis tenkte jeg ville meg selv straffe

Straffe meg selv for at jeg er slik jeg er
Jeg tenker, hvordan kan noen holde meg kjær?

Vi vandret rundt omkring på stedet
Mot en klippe jeg meg ledet

Jeg gikk mot den bratte klippen
Og jeg hoppe var på nippen

Tankene raste av sted
Kan jeg ikke bare få fred?

Jeg mot de ansatte ikke kunne gjøre dette
Da jeg i en alvorlig situasjon ville dem sette.

Samvittigheten styrer meg til å ikke vandre heden
Jeg håper familie og ansatte ved DPS hjelper meg å få tilbake livsgleden

Jeg er glad for at jeg turen gikk
Solskinn, frisk luft og til slutt, jeg følte meg litt mere kvikk.