ØNSKER TIL BEGRAVELSEN MIN

Ønske nr 1! Jeg skal ikke kremeres

Du tenker sikkert at det er ganske så sykt å skrive detaljert hvilke ønsker jeg har til begravelsen min. Min mening er at dette er noe alle burde gjøre.
Desverre så er jeg for død til å vite hvem som kommer, hva som blir sagt i evt. taler, hvilke blomster jeg får, sanger, hvem som gråter og hvem som ler.
Når jeg dør, har jeg mest sannsynlig noen pårørende. Jeg har en sterk følelese på at jeg dør før jeg er tretti, det er fire år til. Derfor kan det være greit for etterlatte å ha mindre ting å tenke på når det gjelder begravelsen min. Her er mine ønsker.

DONOR:
Ja
BLOMSTER:
Trenger ikke blomster. Penger kan heller gis til psykisk helse/bipolarforeningen

BISETTELSE:
Her har jeg mange tanker. Jeg har så mange tips og ønsker om hvordan bisettelsen skal være. Jeg tror mange er ulovlig i Norge. Men hvis noen av disse ønskene er lovlig og noen har råd til det, så setter jeg sikkert pris på det. Målet mitt er å ha så mye penger selv en dag, at begravelsen min ikke skal koste de etterlatte noe.

1. Utstopping
Det absolutt første ønske mitt, er å bli utstoppet. Slik som dyr blir. Når man har skutt ei ugle, så vil man gjerne utstoppe ugla, og vise den fram til sine besøkende. Den opplevelsen de nærmeste fikk da jeg kom til verden, var ubeskrivelig-akkurat som jegeren får når han feller ett dyr.  Hvorfor skal den følelsen begraves eller kremeres, når den kan stå i stua di?
Jeg vet det nærmest er umulig å utstoppe ett menneske- men det var også umulig å reise til månen for flere tiår siden. Hvem vet hva fremtiden bringer?

2. Nedfrysning:
Det er i dag mulig å fryse ned enkle organismer eller embryoer (fostre i meget tidlige stadier) i levende live og etterpå tine dem opp i god behold. Men det er et svært stort sprang derfra og til å fryse ned et levende menneske og la det gjenoppta livet etter opptining flere år senere.
Hvis jeg er svært rik når jeg dør, vil jeg gjerne nedfryses i håp om at teknologien kan gjenopplive meg. Jeg vet at min familie og venner da er borte. Men jeg har erfaring, kunnskap og noe unikt som resten av verden da ikke har. Dessuten hadde jeg fått sett hvordan verden har utvikla seg siden vår epoke.

3: Mumifisering:
Hvis jeg skulle bli kjent og eksepsjonell rik, vil jeg mumifiseres og satt på museum.

4: Vanlig begravelse:
Jeg vet at de 3 første ønskene er noe uvanlig, og ikke helt gjennomførbart. Men hvis muligheten er der, så prøv så godt du kan å oppfylle ønsket mitt. Med mine penger. Har jeg ikke økonomi til det, er vanlig begravelse mitt neste ønske. Ingen skal bli ruinert av ønskene mine.

En vanlig begravelse betyr ikke vanlig begravelse hos meg. De som kjenner meg, vet at det alltid er noe ekstra med meg.
Med vanlig begravelse mener jeg: Kirkelig, salmer, minnestund med middag og prating om været.
Jeg har også noen ønsker her til alternativ nedsenking av kista. Jeg er veldig familiær av meg. Familien er det jeg setter aller høyest i livet. Selv om jeg er svært dårlig på å besøke dem, ta telefonen og vise interesse.

MONUMENT:
Alternativ kistenedsenking: Mitt aller største ønske, er at familien min skal begraves sammen. Det gjelder Sondre, Adele min egen familie og eventuell svigerfamilien.
Det jeg da ønsker er ett monument. Det hadde betydd så mye for meg om vi hadde hatt ett familiemonument. Tanken på at familien er spredd når vi dør er trist syns jeg. Jeg vet jeg verken har følelser,tanker eller vet hvem som ligger ved siden av meg når jeg er død. Men symbolsk hadde det betydd alt. Jeg vil ikke kun hvile ved kjæresten min, for familien min betyr like mye som ham. Helst vil jeg at samboeren og dattra mi er i samme kiste som meg. Ikke at vi dør samtidig, men at jeg graves opp og de blir lagt sammen med meg.

Hvis ikke monument er mulig, så vil jeg at familien min er begravd på samme kirkegård, helst i samme område. Aller aller helst, oppå hverandre, slik at vi er nærmest mulig.
Hvis jeg kun skal konsentrere meg om MIN begravelse, ikke hvem jeg skal begraves med så er dette mine ytterligere ønsker:

DØDSANNONSE: Nevn gjerne psykisk syk. Hvis selvmord, nevn dette også. Jeg vil rette oppmerksomhet mot psykiske lidelser. Ellers ingen ønsker.

GRAVSTED:
Hvis jeg ikke blir utstoppet,nedfryst eller mumifisert, må jeg gravlegges ett sted. Stedet må vel bli der jeg er oppvokst. Jeg ønsker at hele familien min ønsker det også. Er jeg sistemann til å dø, og hele familien ligger ett annet sted enn der jeg ble oppvokst, vil jeg gravlegges der familien min er.

GRAVSTEN:
Da ingenting er helt normalt med meg, så skal jeg ha en unik gravsten. Jeg er ikke ferdig med å lage den enda.

KISTE:
Jeg fryser lett, og vil derfor bli pakket inn i ei god og varm dyne, og med fothus. Mamma og pappa pleide bestandig å lage fothus da vi var små, derfor vil jeg ha det i kista også. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke legger merke til om det er varmt eller kaldt til meg, men på kalde vinterkvelder kan det være godt for de etterlatte å tenke at jeg iallefall har ei dyne på meg.

KIRKELIG SEREMONI:
1. Inngangsmusikk:
2. Klokkeringing
3.Preludium, solospill eller forspill til salme. Jeg elsker salmer, det er så fint å høre på.  Men sangen” kjære Gud jeg har det godt” betyr usedvanlig mye for meg. Mamma og pappa sang den omtrent hver kveld da vi var små. Jeg vil gjerne avslutte livet med en sang som var inngangsmelodien på livet mitt.
4. Salme: Jeg har ikke bestemt meg for hvilke salmer jeg vil ha her enda.
5. Inngangsord: Presten avgjør. Jeg vil gjerne ha den presten som enten døpte eller konfirmerte meg.
6. Inngangsbønn: Presten bestemmer
7. Minneord: Her vil jeg presten forteller livet mitt i ett nøtteskall. Jeg ønsker å sette fokus på psykisk helse. Dør jeg i en bilulykke, vil jeg det skal bli sagt at jeg er psyksik syk. Å være mentalt forstyrret er en stor del av meg, den største delen av meg faktisk. Å unnlate å nevne det, er som om det ikke er jeg som skal bli gravlagt.
8. Korte hilsener, dikt, blomsterpålegg(presten). Hvis det ikke er noe blomster, og penger er gitt til en organisasjon, vil jeg at presten nevner dette.
9. Solospill,salmer eller CD-avspilling: Jeg har ett ønske om at begravelsen min skal være en fest- på lik linje som dåp, konfirmasjon og bryllup. Mest sannsynlig vil jeg aldri oppleve å bli gift, derfor bør dere skape gravferden min til en fest. Og minnestunden skal bli en rølpefest.
Dere skal le til krampa tar dere, vitse og prate om meg, ta ti tusenvis av bonskier for meg og selvfølgelig drikke for meg. Dere skal vanne plantene på grava mi med cuba libre.
Sang jeg vil ha i begravelsen min er: “Time to say goodbye” og faded av Alan Walker.
Det spiller ingen rolle om det er CD eller om det er noen som vil synge dem i kirka.
10. Skriftlesing
11. Jeg vil gjerne ha en salme til, da jeg syns de er uimotståelig fine å høre på. Her vil jeg høre “vær meg nær å Gud”.
12. Tale: Her kan de som vil holde en tale for meg. Jeg føler på meg at de som gjorde livet mitt vanskelig vil være i bisettelsen min. Det er noe jeg egentlig ikke ønsker, med mindre de angrer og har det fælt med seg selv.
Hvis noen av de derimot vil holde tale, vil jeg mine nærmeste skal lese gjennom talen først og enten godkjenne den eller ikke. Hvis det kun er svada om hvor mye vedkommede savner meg, hvor morsomt vi hadde det osv, skal det ikke godkjennes. Er det derimot en innrømmelse om hva vedkommede har gjort mot meg, og viser tydelig anger, setter jeg pris på talen. Selv om den skulle ha blitt fortalt til meg mens jeg fremdeles lever!
13. Bønn
14. Herrens bønn
15. Kistebæring: De som skal bære kisten min er: pappa, Sondre og mine brødre. Dere skal ikke gråte når dere bærer meg. Dere skal heller tenke at dere fikk bli kjent med meg og vær glad for at jeg fikk æren av å leve ett liv. Bær meg til mitt siste hvilested og tenk gode tanker om meg.
16. Nedsenking av kiste: Dette MÅ gjennomføres:
Før kisten senkes ned, så må dere ta med en enkel bærbar høytaler å spille av Super Mario’s opprinnelige temamelodi. Når kisten blir senket i jorden, må dere spille den underjordiske melodien til Super Mario.
17.  Gjør dere klar til fest!
Istedenfor en trist minnestund etter bisettelsen, ta heller med dere kanner med hjemmebrent og kaffe å feir livet mitt. Spill Country, techno& trance, DDE, Hellbillies, trønderrock, Too far gone og Frem fra glemselen.
Spilleliste kommer senere!
Jeg skal også spille inn en CD med tale til dere fra meg. Og kanskje en sang jeg synger, slik at ingen glemmer hvor tonedøv og fryktelig sangstemme jeg har.
Jeg tenkte også å dele testamentet mitt med dere, men innså at jeg ikke sitter på noen verdier.

5 kommentarer
    1. Jeg tror kirker har regler for hva som er lov å ha i kista. Leste noe en gang at de tillitt ikke at noen kunne ha en bamse i kista. Tror ikke det er lov med dyne. Det er bare den fysiske kroppen uten en sjel som ligger i kista, ikke sjelen som vi alle er.
      På et sjele/åndelig perspeltiv, så er det ingen som er kroppen sin. Man er en sjel som har tatt bolig i en fysisk kropp og den kroppen har man til sin neste reise begynner. 🙂
      Det er heller ingen som er fremmede ovenfor hverandre, selv om det føles sånn her på jorden. Man er heller egentlig ikke borte fra hverandre, og kommer ikke kort fra familien sin heller.
      I kista så blir jo kroppen nedbrytt og til slutt er det bare skjelett av kroppen. Jeg er sikkert litt spirituell av meg, men for meg så tror jeg på en slags sjeleverden det på ‘andre sida’. Der får man også møte igjen slektningene sine som har gått bort og andre venner og bekjente igjen. Man møtes en gang igjen de som dør før, som feks besteforeldre mm. 🙂

    2. Punkt 1: følelsen man får når man føder et barn er ubeskrivelig, ja. Føler man den samme følelsen når man tar et uskyldig liv (fks en ugle, som du nevner), er man syk i hodet.
      Jeg liker tanken din om å utstoppes, men samtidig tror jeg ikke familien din ville ønsket det. Jeg vet ikke om du har sett en død person noen gang, men om du har det, så er det en veldig rar følelse. Det er som å se på noen som ser akkurat ut som den personen du er glad i, men som likevel er en helt annen. Det er liksom et eller annet du ikke helt klarer å sette fingeren på, som gjør at personen som ligger der virker som en totalt fremmed. At de som er glade i deg skal se på deg hver dag med akkurat den følelsen, tror jeg helt ærlig ikke de vil klare.
      Å fryse seg ned er noe jeg faktisk har tenkt på selv, men greia er at man faktisk må være i live når man blir fryst ned. Man kan ikke fryse ned en død person og så vekke personen til live igjen. Dessverre. Vil du fryses ned og så bli vekket (tinet) opp igjen om.. si, hundre, år, så må du fryses ned mens du fremdeles er i live. Det er mange som er fryst ned i dag fordi de har dødelige sykdommer, og som skal vekkes opp igjen når forskere finner en kur. 🙂
      Mumifisering går an. Sannsynligvis trenger du heller ikke være rik for å få det til. Alt du trenger å gjøre er å donere kroppen din til vitenskapen, med et ønske om å bli mumifisert (balsamert). Det er ikke sikkert det går, men det er verd et forsøk. Forhør deg litt rundt 😀

    3. Ikke lov å skyte ugler i Norge, så det punktet bortfaller. :p. Dersom noen får stoppet ut en ugle, er den død på andre måter. Krasjet i strømledning, f.eks.
      Det er også riktig som en sier her, at det er regler for hva som kan legges i en kiste. Derfor kan du glemme dundyna.
      Når jeg dør, vil jeg ha minst mulig oppstyr. Helst ingen seremoni heller, har jeg sagt. Bare spa meg ned fort. Men det er ikke jeg som bestemmer alt 🙂
      Innlegget ditt fikk meg til å huske på en gammel vits. Kjerringa sa til mannen under en prat om dødsfall, begravelse og bevertning etterpå : Når jeg er død, får du IKKE servere alkohol i begravelsen, for da blir jeg sint!

    4. Med tanke på hvor mye en begravelse og alt tilleggs dilldall egentlig koster i dag, ville jeg ikke satt familien min i gjeld for min del, med mindre jeg kunne betalt alt selv før jeg døde og planlagt alt på forhånd. Så det enkleste er oftest det beste. Tanken om å doneres til en Body Farm slår meg stadig vel å merke. – Cat

    5. Søstrene Munster: jeg var en smule på “bærtur” da jeg skrev dette om begravelsen min 😛 Jeg har masse rare tanker som ikke bestandig henger på greip. Jeg innser i ettertid at det er ganske snodig å skrive om sånt.Takk for kommentar 🙂 Jeg vil selvsagt ikke sette familien min i gjeld når det gjelder begravelsen min..hehe.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg