Avmagra fjellgeit- dikt

Før jeg ble enormt feit
ble jeg av mamma kalt ” ei avmagra fjellgeit”.

Jeg har vært både tynn, normal og “overspist”
at humøret og livsgleden avhenger av kroppsfasong, gjør meg trist.

Da jeg var smal
reknet jeg hver eneste kcal
og av det ble jeg smågal

Selvtilliten var lav
og jeg havna nesten i ei grav

Da jeg normalt veide
Jeg leve livet allikevel ikke greide
for jeg etter feil med meg selv jeg brukte å speide

Selvtilliten var lav
Og jeg havna nesten i ei grav

Da jeg ble feit
verdiløs jeg følte meg, og det på meg sleit,
og jeg hadde det aldeles ikke greit.

Selvtilliten var lav
Og jeg havna nesten i ei grav

Det jeg nå skal prøve å fortelle deg
er at uansett fasong du har, du mot deg selv skal være grei!

For det som betyr noe, er ikke utseende og vekten; men innsiden
Jeg visste det ikke da, men med tiden

Er feit det verste et menneske kan være?
Hva med å være overfladisk, hevngjerrig, ond, grusom, sjalu eller ei skikkelig blære?

Jeg syns iallefall det ovennevnte er verre å være
Det går på personlighet og den personens ære

Jeg har som skrevet; vært både tynn, normal og feit, men dårlig selvtillitt jeg uansett har hatt
Hva er da vitsen med å streve etter perfeksjonisme, når alt allikevel føles så bratt?

Jeg er så tjukk at jeg kan selge skyggeplasser på stranden
men de ekle tankene om meg selv jeg prøver å begrave i sanden

For jeg vet, at jeg er mye mer enn bare fett
Jeg har oppnådd mye, selv om livet mitt ikke har vært lett

Jeg har hatt forskjellige foretak, barn, hus, frisk familie og nå jeg skriver på ei bok
Som forhåpentligvis ikke vil bare bli liggende i en støvete krok

Jeg har oppnådd det meste mens jeg faktisk har vært diger
Igjen, utseende har ingen betydning for hva du i livet etter higer
Jeg vet du klarer det, men det er ikke er lett. Men PRØV! Vær en ekte kriger!

Jeg trenger ikke å være ei “avmagra fjellgeit” for å for eksempel klare eksamener eller være ei god mor.
Jeg er like mye verdt tynn som feit. Jeg håper vi alle kan tenke på dette, og en bedre psykisk helse vi alle gror.

 

3 kommentarer
    1. Det var en gang en som sa noe slik som (husker nok ikke helt, for det er lenge siden):
      Det er ikke størrelsen som er viktigst, men fasongen – som er viktigst.
      Det er øyet som beskuer som er fordømmende – men det er øyne som ikke ser den indre skjønnhet, men kun er opptatt av eksteriøret.
      Men det viktigste er at man som menneske først og fremst ser sin egen verdi og skjønnhet, ikke hva alle andre tenker og tror.
      Du er en pen og søt jente – det skal du bare tro, for det har jeg bestemt, OK.
      <3 Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg