Jeg dør av angst!

Jeg tror årsaken til min alt for tidlige død er pga stress/angst. Det sies jo at stress fortkorter livet med x antall år. Jeg stresser veldig lett, og i tillegg har jeg angst, depresjon, manier og en psykoselidelse.. Med denne cocktailen lever jeg ikke lenge. Ikke nok med dette, så sliter jeg også med selvmordstanker til tider, så det er ikke usannsynlig at jeg velger å avtrede på denne måten heller. Det vil tiden vise. Jeg skal til ei spåkone snart, kanskje hun kan forutse døden min. Håper det.

Nå er dagen kommet.. utrolig mye angst! Jeg har en urolig mage, kvelningsfornemmelser, stor klump i magen og halsen og jeg er ufokusert. Hvorfor jeg har angst idag, kan du lese mer om HER. Men kort fortalt, så er jeg redusert idag fordi jeg skal til Trondheim. Dvs at jeg er langt unna hvis datteren min plutselig skulle skade seg i bhg eller i verste fall skulle dø. Jeg pleier alltid å være i nærheten av hjemmet når hun er i bhg. Idag skal jeg trosse angsten med å være langt borte.
Mandager er det turdag i barnehagen, så idag(mandag) pleier å være de verste dagene i uka, for da er det så mye mer som kan skje. Hun kan stikke av, bli påkjørt, falle ned fra høyder eller hvis de tar buss, så er jeg redd for kollisjon. Tankene om hva som kan skje henne tar aldri slutt.

De sier at det å eksponere seg for det man er redd for skal liksom hjelpe, men jeg har eksponert meg masse, blir ikke bedre av den grunn. Så jeg føler en enorm håpløshet. Jeg mister troen på at jeg noen gang kommer til å leve et harmonisk liv. Det kjører lyntog fra tærne til hodet mitt konstant, så det er aldri fred å få i hodet mitt. Det er katastrofetanker de luxe. Hvis jeg kjører bil, og det blir stille baki, er jeg ganske sikker på at dattra mi er død, så da må jeg legge hånda på magen for å kjenne at hun puster. Jeg visste ikke at det skulle være så masse bekymringer med å få barn.

Jeg har veldig lyst på flere barn, men pga engstelsen jeg har om absolutt alt, så orker jeg rett og slett ikke. Dette tærer så utrolig mye på meg, og jeg har av og til lyst til å legge inn årene. Det er veldig synd for Adele sin del også, da hun sannsynligvis ikke kommer til å få søsken. Hvis det er vanlig å ha slike bekymringer, så forstår jeg virkelig ikke hvordan andre mennesker tør/orker å få flere barn. De irundt meg verper som bare det.. Jeg blir selvsagt misunnelig, både fordi de får barn, og at det sannsynligvis ikke er like bekymret som det jeg er. For det er jo kanskje irrasjonelle tanker jeg har…?

Hvis jeg hadde fått flere barn, så hadde jeg dødd av angst!
Jeg er ei god mor. Jeg stiller opp, passer på og gir alt av meg. Men tankene/bekymringene spiser meg opp levende, og jeg tenker på alt jeg kunne ha fokusert på istedenfor å fokusere på det som kan skje. Hvis Adele leker seg foran vitrineskapet, så klarer jeg ikke å nyte øyeblikket, da forestiller jeg meg at skapet faller over henne. Hvis vi er ute å går tur, så er tankene mine hele tiden på at hun skal falle å slå seg, eller bli påkjørt. Jeg er konstant på vakt, og jeg greier ikke bestandig å være mentalt tilstedet for datteren min.

Flere som har det sånn?

 

 

    1. Når det gjelder å håndtere bekymringer/angst, er den vanskeligste delen å vite hvor du skal begynne.
      Tre ferdigheter kan hjelpe deg med å mestre dine følelser raskere.
      Selvbevissthet utgjør hjørnesteinen i følelses intelligensen. Å være selvbevisst betyr at du gjenkjenner dine tanker, følelser og følelser når de utfolder seg, og du kan se dine bekymringer om de er feil eller rett. Denne muligheten betyr at du samler inn informasjon om hendelser, og ikke baserer dine bekymringer utelukkende på dine egne meninger/følelser. Ved å gjenkjenne dine sårbarheter og forstyrrende følelser kan du vurdere og ta informerte beslutninger om hvordan du skal fortsette (i stedet for impulsivt å reagere).
      Når du er i en stressende tilstand, er det viktig å ha verktøy for å redusere ditt sinn og kropp stress nivå. Tenk “hjernebrudd” eller hva som helst ord eller uttrykk hjelper deg med å implementere beroligende teknikker. Vanlige øvelser inkluderer langsom, dyp pust, lukker øynene for å blokkere uønsket stimulering, meditasjon, eller snakker med en du stoler på.
      En avslappingsrutine. Å gjøre en god innsats i løpet av dagen, gir deg tid til avslapning, og vil hjelpe deg med å finne roen raskere. Å gjøre det betyr at du ikke bare skal vente til det oppstår problemer for å prøve å berolige ditt sinn og kropp stress nivåer. Tvert imot betyr å planlegge fremover fordi du er klar over at du sliter med følelser av panikk, frustrasjonstoleranse og ulemper negative tanker. Planlegger avslappende aktiviteter på forhånd, slik at du kan praktisere beroligende teknikker før dine følelser/angst får det beste av deg/overtar hele tanke prosessen.
      Håper det er til litt hjelp <3

    2. Mr. Black Rubber Duck: Tusen hjertelig takk for et utfyllende svar. Setter jeg stor pris på. Dette er nok ikke gjort på 1-2-3..Jeg skal forsøke noen av det du skrev. hehe.. Igjen, tusen takk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg