hits
polarekspressen

Om meg

Kontakt

Følg meg

Kategorier

Arkiv

Søk

Lyst å vinne varer fra Byggtorget?

Jeg fikk masse varer fra Byggtorget Mosvik for noen måneder siden. Da det er noen reflekser og isskraper, så tenkte jeg å vente til høsten med å dele det ut.
Men jeg velger heller å dele ut noe nå, og mer senere :) 

Byggtorget Mosvik  har fantastiske ansatte som er serviceinnstilt og i bestandig godt humør. 
Byggtorget har alt fra spiker, maling, interiør, leker, materialer til verktøy. Hvis du ikke trenger noe, så har BT Mosvik en koselig sitteplass der du kan få kaffe og bare prate. Ofte finner man noe selv om man ikke skal ha noe. 

Har du lyst på denne premien, er alt du trenger å gjøre å skriv JA i kommentarfeltet :) 

INNHOLD: 
2 reflekser
1 kopp
1 spinnersett
Turbestikk
1 isskrape

Trekningen skjer fredag 22.06.2018

  • 18.06.2018
  • //
  • Kl.22:25
  • //
  • Konkurranser
  • //
  • 1 kommentar
  • Tittel på boka mi?Vinn 200kr

    Boka mi er omtrent ferdig skrevet, men mangler nå tittel og evt en undertittel :)

    For dere som ikke vet hva boka mi handler om, så handler den i grove trekk om bipolar lidelse, schizofreni og det som hører til...som f.eks vrangforestillinger, depresjoner, manier og terrorangst. Det skal sies at det er en selvbiografi.

    Hvis jeg velger tittelforslaget du kommer med, så betaler jeg deg 200kr. "konkurransen avsluttes 14.juni

    Så fyr løs. Ingen forslag er for dumme. Skriv enten i kommentarfeltet, eller på innboks :)

    Mine forslag sålangt er:
    TERROR
    UHYRET
    SKJØNNHETEN OG UHYRET (Skjønnheten er manien, uhyret er depresjonen. Ganske metaforisk)

    Ingen av tittelforslagene mine er jeg 100 % fornøyd med.

  • 31.05.2018
  • //
  • Kl.22:46
  • //
  • Konkurranser
  • //
  • 6 kommentarer
  • ØNSKER TIL BEGRAVELSEN MIN

    Ønske nr 1! Jeg skal ikke kremeres

    Du tenker sikkert at det er ganske så sykt å skrive detaljert hvilke ønsker jeg har til begravelsen min. Min mening er at dette er noe alle burde gjøre.
    Desverre så er jeg for død til å vite hvem som kommer, hva som blir sagt i evt. taler, hvilke blomster jeg får, sanger, hvem som gråter og hvem som ler.
    Når jeg dør, har jeg mest sannsynlig noen pårørende. Jeg har en sterk følelese på at jeg dør før jeg er tretti, det er fire år til. Derfor kan det være greit for etterlatte å ha mindre ting å tenke på når det gjelder begravelsen min. Her er mine ønsker.

    DONOR:
    Ja
    BLOMSTER:
    Trenger ikke blomster. Penger kan heller gis til psykisk helse/bipolarforeningen

    BISETTELSE:
    Her har jeg mange tanker. Jeg har så mange tips og ønsker om hvordan bisettelsen skal være. Jeg tror mange er ulovlig i Norge. Men hvis noen av disse ønskene er lovlig og noen har råd til det, så setter jeg sikkert pris på det. Målet mitt er å ha så mye penger selv en dag, at begravelsen min ikke skal koste de etterlatte noe.

    1. Utstopping
    Det absolutt første ønske mitt, er å bli utstoppet. Slik som dyr blir. Når man har skutt ei ugle, så vil man gjerne utstoppe ugla, og vise den fram til sine besøkende. Den opplevelsen de nærmeste fikk da jeg kom til verden, var ubeskrivelig-akkurat som jegeren får når han feller ett dyr.  Hvorfor skal den følelsen begraves eller kremeres, når den kan stå i stua di?
    Jeg vet det nærmest er umulig å utstoppe ett menneske- men det var også umulig å reise til månen for flere tiår siden. Hvem vet hva fremtiden bringer?

    2. Nedfrysning:
    Det er i dag mulig å fryse ned enkle organismer eller embryoer (fostre i meget tidlige stadier) i levende live og etterpå tine dem opp i god behold. Men det er et svært stort sprang derfra og til å fryse ned et levende menneske og la det gjenoppta livet etter opptining flere år senere.
    Hvis jeg er svært rik når jeg dør, vil jeg gjerne nedfryses i håp om at teknologien kan gjenopplive meg. Jeg vet at min familie og venner da er borte. Men jeg har erfaring, kunnskap og noe unikt som resten av verden da ikke har. Dessuten hadde jeg fått sett hvordan verden har utvikla seg siden vår epoke.

    3: Mumifisering:
    Hvis jeg skulle bli kjent og eksepsjonell rik, vil jeg mumifiseres og satt på museum.

    4: Vanlig begravelse:
    Jeg vet at de 3 første ønskene er noe uvanlig, og ikke helt gjennomførbart. Men hvis muligheten er der, så prøv så godt du kan å oppfylle ønsket mitt. Med mine penger. Har jeg ikke økonomi til det, er vanlig begravelse mitt neste ønske. Ingen skal bli ruinert av ønskene mine.

    En vanlig begravelse betyr ikke vanlig begravelse hos meg. De som kjenner meg, vet at det alltid er noe ekstra med meg.
    Med vanlig begravelse mener jeg: Kirkelig, salmer, minnestund med middag og prating om været.
    Jeg har også noen ønsker her til alternativ nedsenking av kista. Jeg er veldig familiær av meg. Familien er det jeg setter aller høyest i livet. Selv om jeg er svært dårlig på å besøke dem, ta telefonen og vise interesse.

    MONUMENT:
    Alternativ kistenedsenking: Mitt aller største ønske, er at familien min skal begraves sammen. Det gjelder Sondre, Adele min egen familie og eventuell svigerfamilien.
    Det jeg da ønsker er ett monument. Det hadde betydd så mye for meg om vi hadde hatt ett familiemonument. Tanken på at familien er spredd når vi dør er trist syns jeg. Jeg vet jeg verken har følelser,tanker eller vet hvem som ligger ved siden av meg når jeg er død. Men symbolsk hadde det betydd alt. Jeg vil ikke kun hvile ved kjæresten min, for familien min betyr like mye som ham. Helst vil jeg at samboeren og dattra mi er i samme kiste som meg. Ikke at vi dør samtidig, men at jeg graves opp og de blir lagt sammen med meg.

    Hvis ikke monument er mulig, så vil jeg at familien min er begravd på samme kirkegård, helst i samme område. Aller aller helst, oppå hverandre, slik at vi er nærmest mulig.
    Hvis jeg kun skal konsentrere meg om MIN begravelse, ikke hvem jeg skal begraves med så er dette mine ytterligere ønsker:

    DØDSANNONSE: Nevn gjerne psykisk syk. Hvis selvmord, nevn dette også. Jeg vil rette oppmerksomhet mot psykiske lidelser. Ellers ingen ønsker.

    GRAVSTED:
    Hvis jeg ikke blir utstoppet,nedfryst eller mumifisert, må jeg gravlegges ett sted. Stedet må vel bli der jeg er oppvokst. Jeg ønsker at hele familien min ønsker det også. Er jeg sistemann til å dø, og hele familien ligger ett annet sted enn der jeg ble oppvokst, vil jeg gravlegges der familien min er.

    GRAVSTEN:
    Da ingenting er helt normalt med meg, så skal jeg ha en unik gravsten. Jeg er ikke ferdig med å lage den enda.

    KISTE:
    Jeg fryser lett, og vil derfor bli pakket inn i ei god og varm dyne, og med fothus. Mamma og pappa pleide bestandig å lage fothus da vi var små, derfor vil jeg ha det i kista også. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke legger merke til om det er varmt eller kaldt til meg, men på kalde vinterkvelder kan det være godt for de etterlatte å tenke at jeg iallefall har ei dyne på meg.

    KIRKELIG SEREMONI:
    1. Inngangsmusikk:
    2. Klokkeringing
    3.Preludium, solospill eller forspill til salme. Jeg elsker salmer, det er så fint å høre på.  Men sangen" kjære Gud jeg har det godt" betyr usedvanlig mye for meg. Mamma og pappa sang den omtrent hver kveld da vi var små. Jeg vil gjerne avslutte livet med en sang som var inngangsmelodien på livet mitt.
    4. Salme: Jeg har ikke bestemt meg for hvilke salmer jeg vil ha her enda.
    5. Inngangsord: Presten avgjør. Jeg vil gjerne ha den presten som enten døpte eller konfirmerte meg.
    6. Inngangsbønn: Presten bestemmer
    7. Minneord: Her vil jeg presten forteller livet mitt i ett nøtteskall. Jeg ønsker å sette fokus på psykisk helse. Dør jeg i en bilulykke, vil jeg det skal bli sagt at jeg er psyksik syk. Å være mentalt forstyrret er en stor del av meg, den største delen av meg faktisk. Å unnlate å nevne det, er som om det ikke er jeg som skal bli gravlagt.
    8. Korte hilsener, dikt, blomsterpålegg(presten). Hvis det ikke er noe blomster, og penger er gitt til en organisasjon, vil jeg at presten nevner dette.
    9. Solospill,salmer eller CD-avspilling: Jeg har ett ønske om at begravelsen min skal være en fest- på lik linje som dåp, konfirmasjon og bryllup. Mest sannsynlig vil jeg aldri oppleve å bli gift, derfor bør dere skape gravferden min til en fest. Og minnestunden skal bli en rølpefest.
    Dere skal le til krampa tar dere, vitse og prate om meg, ta ti tusenvis av bonskier for meg og selvfølgelig drikke for meg. Dere skal vanne plantene på grava mi med cuba libre.
    Sang jeg vil ha i begravelsen min er: "Time to say goodbye" og faded av Alan Walker.
    Det spiller ingen rolle om det er CD eller om det er noen som vil synge dem i kirka.
    10. Skriftlesing
    11. Jeg vil gjerne ha en salme til, da jeg syns de er uimotståelig fine å høre på. Her vil jeg høre "vær meg nær å Gud".
    12. Tale: Her kan de som vil holde en tale for meg. Jeg føler på meg at de som gjorde livet mitt vanskelig vil være i bisettelsen min. Det er noe jeg egentlig ikke ønsker, med mindre de angrer og har det fælt med seg selv.
    Hvis noen av de derimot vil holde tale, vil jeg mine nærmeste skal lese gjennom talen først og enten godkjenne den eller ikke. Hvis det kun er svada om hvor mye vedkommede savner meg, hvor morsomt vi hadde det osv, skal det ikke godkjennes. Er det derimot en innrømmelse om hva vedkommede har gjort mot meg, og viser tydelig anger, setter jeg pris på talen. Selv om den skulle ha blitt fortalt til meg mens jeg fremdeles lever!
    13. Bønn
    14. Herrens bønn
    15. Kistebæring: De som skal bære kisten min er: pappa, Sondre og mine brødre. Dere skal ikke gråte når dere bærer meg. Dere skal heller tenke at dere fikk bli kjent med meg og vær glad for at jeg fikk æren av å leve ett liv. Bær meg til mitt siste hvilested og tenk gode tanker om meg.
    16. Nedsenking av kiste: Dette MÅ gjennomføres:
    Før kisten senkes ned, så må dere ta med en enkel bærbar høytaler å spille av Super Mario's opprinnelige temamelodi. Når kisten blir senket i jorden, må dere spille den underjordiske melodien til Super Mario.
    17.  Gjør dere klar til fest!
    Istedenfor en trist minnestund etter bisettelsen, ta heller med dere kanner med hjemmebrent og kaffe å feir livet mitt. Spill Country, techno& trance, DDE, Hellbillies, trønderrock, Too far gone og Frem fra glemselen.
    Spilleliste kommer senere!
    Jeg skal også spille inn en CD med tale til dere fra meg. Og kanskje en sang jeg synger, slik at ingen glemmer hvor tonedøv og fryktelig sangstemme jeg har.
    Jeg tenkte også å dele testamentet mitt med dere, men innså at jeg ikke sitter på noen verdier.

  • 28.05.2018
  • //
  • Kl.23:08
  • //
  • Diverse skriverier
  • //
  • 5 kommentarer
  • NYT ELEMENTENE

    Ilden brenner
    Luften blåser
    Vannet renner
    Jorden vokser

    Nyt elementene, og jeg vil føle meg i live

    Ilden er lidenskapen min
    Luften er tankene mine
    Vannet er følelsene mine
    Jorden er meg selv

    Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

    Gløden har jeg i meg, en brennende smerte.
    Det brenner sterkt. Gløden har blitt til flammer.
    Lidenskapen min er utbrent. Ruiner det har blitt av mitt hjerte.

    Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

    Luften kiler meg i håret
    Blåser sterkt. Brisen har blitt til en tornado
    Tankene blir kastet rundt og rundt. Jeg ligger etterlatt og såret.

    Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

    Vannet siler sakte over min fot
    Vannet forsvinner. En flodbøge kommer.
    Jeg løper fort, men følelsene mine drukner sammen med mitt pågangsmot.

    Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

    Jorden har vakre blomster, jeg plukker en
    Jeg går og ser om jeg finner flere.. I en jungel jeg befinner meg.
    Jeg har gått meg vill, og jeg løper så fort at jeg snubler i mine egne ben.

    Nyt elementene; og jeg vil føle meg i live

    Av jord er jeg kommet, til jord skal jeg bli
    Nyt elementene mens jeg lever.
    Selv om jeg på veien kanskje for det meste vil skli.

     

  • 24.05.2018
  • //
  • Kl.23:34
  • //
  • Bokprosjekt
  • //
  • 1 kommentar
  • Bloggen består

    Det tok ikke lang tid før jeg ombestemte meg! Jeg fikk et tips om å bruke drop box for å lagre boka mi på. Derfor kan jeg likevel ha bloggen min oppe. Det er jeg glad for:)
    Men jeg har gitt opp drømmen om å bli bloggkjendis,så nå får jeg håpe at boka mi blir en suksess.
    Å være bipolar er ikke bare dumt, man har til tider god selvtillit, mye energi, produksjonen blir på topp og man har lyst til å gjøre så mye =D

  • 23.05.2018
  • //
  • Kl.22:33
  • //
  • Diverse skriverier
  • //
  • 3 kommentarer
  • JEG LEGGER NED BLOGGEN MIN

    Overskriften virker litt dramatisk, jeg overdrev en smule.
    Men jeg vurderer å "stenge" bloggen, slik at ingen andre kan se den.
    Å bli bloggkjendis er visst vanskeligere enn det jeg trodde. Så nå skal jeg bli forfatter i stedet.
    Jeg holder på å skrive ei bok, og i den forbindelse tenkte jeg å bruke blogg.no som et sted der jeg kan lagre utkastene mine. Derfor må siden være "hemmelig" slik at ingen får lest boka før den er ferdig.

    Jeg vil takke dere som har fulgt meg, kommentert og har hatt trua på meg!!

    Hvis dere fremdeles vil følge meg, så kan dere gjøre det på facebook
    Trykk på linken nedenfor for å komme til siden :)

    Jeg blir svært takknemlig om du liker siden :) Jeg har blitt litt "glad" i noen av følgerne mine her <3

    Hvis du ikke har facebook, men vil fremdeles ha kontakt med meg, så send meg en melding på 45 10 30 08 :)


    Lindas bok og dikt

    Igjen, dette bloggeventyret har ikke vært det samme uten dere lesere <3 TUSEN TAKK!

    Mange susser og klemmer fra meg :*

     

  • 21.05.2018
  • //
  • Kl.22:54
  • //
  • Diverse skriverier
  • //
  • 7 kommentarer
  • LONDON IS CALLING

    Idag bestilte vi flybilletter til London! Vi reiser i slutten av juni.
    Jeg syns selv jeg er råtøff som blir med. Jeg reiser sammen med mamma, lillebroren og onkelen min.
    Dette blir gøy! men samtidig skummelt! Jeg har som mange av dere lesere vet, angst for terror og å miste datteren min. Hun skal ikke bli med, men tanken på å "etterlate" henne hjemme i 4 dager er så grusomt. Hun skal være hos pappaen sin, så jeg føler meg ganske trygg. Men hun skal jo i barnehagen, og der kan jo litt av hvert skje. Jeg tenker også på at Sondre og Adele sannsynligvis skal bruke bilen, og det gjør meg redd. Jeg er veldig redd når noen kjører med Adele inni!

    Ikke nok med å bekymre seg for Adele, men jeg skal faktisk til et annet land enn Sverige! Det er lenge siden sist det. Katastrofetankene har hindret meg lenge i å reise noen steder, men nå skal jeg faktisk gjøre noe med det! Trosse frykten min for både fly, undergrunnsbane, terror, muslimer og you name it. Mamma sier hun er spent på å å reise med meg..Hun er redd jeg roper "TERROR" på flyet eller går bananas i London. Jeg må passe på å huske å ta med sobrilen min, det skal visst gjøre meg avslappet. Vi får se hvor avslappet jeg kan bli da.. Det hadde vært deilig å bare slå seg løs, uten å tenke på alt som kan skje, både hjemme og i London. 

    Har du vært i London? Hva bør jeg få med meg av severdigheter, restauranter, shoppingsteder osv... :) ??

  • 21.05.2018
  • //
  • Kl.22:46
  • //
  • Diverse skriverier
  • //
  • 1 kommentar
  • Avmagra fjellgeit- dikt

    Før jeg ble enormt feit
    ble jeg av mamma kalt " ei avmagra fjellgeit".

    Jeg har vært både tynn, normal og "overspist"
    at humøret og livsgleden avhenger av kroppsfasong, gjør meg trist.

    Da jeg var smal
    reknet jeg hver eneste kcal
    og av det ble jeg smågal

    Selvtilliten var lav
    og jeg havna nesten i ei grav

    Da jeg normalt veide
    Jeg leve livet allikevel ikke greide
    for jeg etter feil med meg selv jeg brukte å speide

    Selvtilliten var lav
    Og jeg havna nesten i ei grav

    Da jeg ble feit
    verdiløs jeg følte meg, og det på meg sleit,
    og jeg hadde det aldeles ikke greit.

    Selvtilliten var lav
    Og jeg havna nesten i ei grav

    Det jeg nå skal prøve å fortelle deg
    er at uansett fasong du har, du mot deg selv skal være grei!

    For det som betyr noe, er ikke utseende og vekten; men innsiden
    Jeg visste det ikke da, men med tiden

    Er feit det verste et menneske kan være?
    Hva med å være overfladisk, hevngjerrig, ond, grusom, sjalu eller ei skikkelig blære?

    Jeg syns iallefall det ovennevnte er verre å være
    Det går på personlighet og den personens ære

    Jeg har som skrevet; vært både tynn, normal og feit, men dårlig selvtillitt jeg uansett har hatt
    Hva er da vitsen med å streve etter perfeksjonisme, når alt allikevel føles så bratt?

    Jeg er så tjukk at jeg kan selge skyggeplasser på stranden
    men de ekle tankene om meg selv jeg prøver å begrave i sanden

    For jeg vet, at jeg er mye mer enn bare fett
    Jeg har oppnådd mye, selv om livet mitt ikke har vært lett

    Jeg har hatt forskjellige foretak, barn, hus, frisk familie og nå jeg skriver på ei bok
    Som forhåpentligvis ikke vil bare bli liggende i en støvete krok

    Jeg har oppnådd det meste mens jeg faktisk har vært diger
    Igjen, utseende har ingen betydning for hva du i livet etter higer
    Jeg vet du klarer det, men det er ikke er lett. Men PRØV! Vær en ekte kriger!

    Jeg trenger ikke å være ei "avmagra fjellgeit" for å for eksempel klare eksamener eller være ei god mor.
    Jeg er like mye verdt tynn som feit. Jeg håper vi alle kan tenke på dette, og en bedre psykisk helse vi alle gror.

     

  • 19.05.2018
  • //
  • Kl.00:54
  • //
  • Bokprosjekt
  • //
  • 3 kommentarer
  • Dikt om ensomhet

    Jeg er sliten og lei
    Ensomheten sluker meg

    Jeg har masse folk irundt meg, som vil meg godt
    men ingen av de ser når jeg egentlig har grått

    Selv om jeg har folk som kjenner meg godt, og vil meg vel
    så vet de ikke når jeg nettopp mentalt har besteget et fjell

    Jeg føler meg så alene med mine følelser og tanker.
    Jeg ønsker å finne noen likesinnede, slik at de kan bli mitt anker

    Det er vanskelig å se det på meg, at jeg kjemper
    Jeg skjuler så godt jeg kan, så jeg forstår det er umulig for pårørende å sette en demper.

    Jeg lever ikke livet, jeg bare overlever
    men hodet mitt jeg allikevel hever

    For jeg nekter å gi opp
    selv om alt i meg egentlig sier stopp.

    Å føle meg ensom, når jeg allikevel er blandt folk
    er som i hjertet å få en dolk.

    Noen ganger tenker jeg at jeg bare vil forsvinne, men alt jeg vil er bare å bli funnet
    Jeg har barnet mitt i mitt minne, og jeg tenker da at jeg i livet mitt har vunnet.

    Jeg går meg vill i mitt sinn
    jeg da føler meg så blind

    I mørket jeg vandrer
    og jeg meg selv for absolutt alt klandrer

    Lyset i tunnelen jeg ser, et tog jeg håper det ikke er
    For jeg føler et bedre liv er meg nær.
     
    Å være ensom i sitt hjerte
    er en grusom smerte.
  • 17.05.2018
  • //
  • Kl.23:35
  • //
  • Bokprosjekt
  • //
  • 5 kommentarer
  • En underlig drøm

    I natt hadde jeg en underlig drøm
    Jeg våknet med svette og kroppen var øm

    Jeg trodde i første sekund at alt var virkelig
    At jeg nettopp hadde beseiret min indre krig

    I drømmen jeg danset ved havet
    Jeg ikke lenger sjelelig kavet

    Kjolen min hvit var
    og til krig jeg var klar

    Demonene inni meg herjet vilt
    Kroppen og tankene var ikke samspilt

    Kroppen var klar til kampen
    Men tankene var så borte i hampen

    Djevlene var ildrød med flammende rygg
    Så innmari stygg
    Og jeg følte meg ikke trygg.

    Jeg tankene mine måtte prøve å samle
    Ellers ville jeg bare ramle

    Jeg motet meg opp
    og samlet mine tanker og kropp
    Sammen ble vi en tropp

    Vi ut i striden gikk,
    og jeg djevelgaffelen i meg fikk

    Jeg blødde og skrek,  og jeg tenkte at dette skulle bli den siste bloddråpen
    Jeg begynte å bli blek, men jeg måtte kjempe med det jeg kunne med mine våpen.

    Med terapi, mosjon, mestringsfølelse og medisiner
    Djevlenes hjerte, sakte men sikkert tiner

    Demonene ikke lenger brant
    Jeg og tankene mine vant

    Ut mot havet i kjolen jeg svømte
    Synd at jeg bare dette drømte.

     

  • 14.05.2018
  • //
  • Kl.14:05
  • //
  • Bokprosjekt
  • //
  • 1 kommentar
  • Dikt om fordommer mot psykiske lidelser

    Jeg har skrevet et dikt om fordommer mot psykiske lidelser.
    Lik gjerne siden min Lindas bok og dikt

    Det er vanskelig å høre at verden er så fargerik, når jeg føler meg så fargeblind
    Depresjonen er så kvelende. Jeg ser nesten aldri noe solskinn.

    Jeg tror ikke det er lett å være utenforstående
    De har ofte solskinn og lar seg blende

    Å være rik med solskinn
    å nesten ikke møte motvind
    kan gjøre det vanskelig å forstå at andre kan slite
    Men vi er mange med psykiske lidelser, det skal du vite!

    Å "Bare tenk positivt" eller " Bare ta deg sammen" er ikke så lett som du tror
    Når jeg drukner i tankene mine, og tankene forteller meg at jeg må forlate moder jord.

    Det er ikke jeg som styrer de negative tankene, det er de som styrer meg
    I en depresjon så føler jeg at det går bare en vei

    Å møte folk med fordommer er trist
    Jeg blir lei meg og føler meg tygd og spist.

    Å sove, er ikke bare å sove lenger, det er blitt en flukt
    Jeg da av tankene mine ikke føler meg slukt.

    Mitt ønske til dere som innen psykisk helse ikke er så klok
    er at dere er nysgjerrige, leser litt eller spør..Men ikke la meg ligge alene og redd i en krok.

    Jeg trenger forståelse, hjelp og støtte
    Jeg da kanskje ikke vil føle meg som ei avfallsbøtte.

    Med åpenhet og fellesskap
    kan vi forhindre selvdrap

    La meg få klemme ditt kinn
    Slik at jeg igjen i hverdagen kan få oppleve solskinn.

     

  • 13.05.2018
  • //
  • Kl.23:17
  • //
  • Bokprosjekt
  • //
  • 2 kommentarer
  • Helga gikk bra

    Lørdag skulle jeg og mannen min på ESCfest. Men det betydde at vi måtte ha barnevakt. Å ikke ha kontrollen på dattera mi, synes jeg er grusomt. Jeg får så mange katastrofetanker. Enn hvis hva. Forestillinger jeg hadde var om det skulle bli brann, flått, drukne i bassenget, faller ned trappa, eller hvis hun fikk kjærlighet på pinne, at kjærligheten faller av pinnen og den setter seg fast i halsen. Eller om hun løper med kjærligheten i munnen og faller og stuker pinnen nedover halsen. (Hun har fått beskjed om at hun skal sitte i ro når hun spiser kjærlighet, men det blir vel fort glemt).

    Jeg stoler på mamma som barnevakt, ellers hadde hun ikke fått passet henne. Det er få som får passe henne. Det er virkelig en tillitserklæring når noen får passe henne.

    Vi dro fra Adele, og hun vinket oss farvel. Jeg forestilte meg at det var siste gang jeg så henne i live. At jeg kunne dra fra henne føles så feil og svært frustrerende. Hadde jeg vært 100 % sikker på at hun hadde dødd, så hadde jeg selvsagt ikke dratt på fest.
    Men man må trosse frykten sin av og til, slik at angsten for at noe kan skje kanskje blir mindre.


     

  • 13.05.2018
  • //
  • Kl.21:57
  • //
  • Livet med sykdommen
  • //
  • 0 kommentarer
  • Vinn 100kr

    Jeg har opprettet min egen facebookside der jeg publiserer dikt og hvordan det går med bokskrivinga.
    Jeg hadde blitt veldig glad om du tok turen innom og likt siden :) Jeg legger ut mye av det samme på bloggen også.

    TRYKK HER FOR Å KOMME TIL SIDEN
     

    For å være med i trekningen om 100kr, så må du gjøre dette:

    1. Trykk på linken Lindas bok og dikt
    2. Lik Facebooksiden
    3. Kommenter under her at du har gjort det

    DEL gjerne facebooksiden min (ikke påkrevd for å være med i konkurransen).

    Tusen takk!

    Trekningen er om en uke, 18mai. Trekker 1 vinner
    Utbetaling skjer via vipps eller bankoverføring.

     

    LITT OM HVA BOKA MI OMHANDLER
    Kanskje noen mer spesifikt lurer på hva boka mi går ut på?

    Helt ærlig, så vet jeg ikke enda. Jeg tenker knallhardt hver dag på hva budskapet skal være og jeg prøver å finne "den røde tråden".

    I all hovedsak, kommer det meste til å handle om historier om sykdommen. I tillegg vil du få innblikk i temaer som terrorangst, overvekt, vrangforestillinger, katastrofetanker, morsrollen, yrkesliv, prosjektene mine og mitt forhold til helsevesenet. Attpåtil skriver jeg en del dikt og kåseri, som jeg skal prøve å få fletta inn i boka på en smart måte.

    Jeg skriver i hovedsak mine erfaringer og tanker om sykdommen. Hvis jeg skulle ha skrevet generelt om hvordan man lever med shizoaffektiv lidelse, ville det blitt rot, da vi med sykdommen er forskjellige. Jeg kan ikke fortelle hvordan andre med lidelsen opplever det.

    Jeg må også nevne at jeg i enkelte dikt/tekster kan ha vært veldig deprimert og destruktiv, eller ha svevd på en rosa sky sammen med gummibjørner. Da er det ikke sikkert noen forstår hva jeg har skrevet. Det er ikke sikkert at alle utdragene jeg skriver på facebooksiden kommer med i boka, da det kanskje ikke henger på greip. Det er dette som blir en av de største utfordringen med å skrive ei bok.

    Årsaken til at jeg velger å være brutalt ærlig om sykdommen min, er at jeg håper det kan være med på å bryte tabuer, fordommer og myter om psykiske lidelser, samt øke forståelsen irundt det.

    Og til slutt, enkelte dager kan jeg legge ut mye, andre dager helt lydløst.

     


     

  • 11.05.2018
  • //
  • Kl.12:50
  • //
  • Konkurranser
  • //
  • 6 kommentarer
  • HJELP!

    Hei og hopp! Jeg trenger din hjelp! :)

    Som kanskje noen vet, så holder jeg på å skrive en bok.
    Boka handler i hovedsak om psykiske lidelser, blandet med selvbiografi og inneholder noen dikt.

    Det jeg trenger hjelp til, er noen spørsmål fra dere.
    Dere kan stille spørsmål om hva som helst, og jeg svarer såklart.

    Men det som kanskje er mer interessant å vite enn hva yndlingsfargen min er, er spørsmål som man kanskje ikke helt tør å spørre en psykisk syk person om. Jeg lider av bipolar og schizofreni.. det er i hovedsak de lidelelsene jeg kan svare på, for jeg kan ikke så  mye om noen andre sykdommer. Du kan spørre om absolutt alt..

    Følg gjerne facebooksiden min..der legger jeg ut mye dikt og oppdateringer fra boka mi :)


    Lindas bok og dikt


    Hvis du ikke ønsker å spørre i kommentarfelt, send meg gjerne en melding på blogg.no eller på epost: lindatetlimo@hotmail.com

    Spørsmål og svar kommer med i boka mi :)

  • 10.05.2018
  • //
  • Kl.22:15
  • //
  • Diverse skriverier
  • //
  • 4 kommentarer
  • Ubehagelige tanker om drap og terror

    Idag dro jeg og dattra mi på jentetur til Trondheim.
    Jeg måtte gjennom masse ubehageligheter idag. For det første måtte vi ta tog, da forestilte jeg meg en idiot med bombevest som sprengte alle i lufta. Ikke nok med det, det kom en rar lukt i toget, hodet mitt spant og jeg forberedet meg på at det var brann på toget. Men innså etterpå at det var noen som tok opp maten sin.

    Da vi kom til Trondheim, så passerte vi en suspekt mann. Han hadde hendene sine bak på ryggen, som om han holdt en kniv. Jeg så på han, og han på meg med et drepende blikk. Jeg ble forfjamset, og gikk fort forbi. Jeg snudde meg, men ingen kniv eller våpen han hadde.

    Vi dro på McDonalds. Det var en skremmende opplevelse, selv om det absolutt ingenting hendte.
    Jeg hadde de villeste overbevisninger om at min og Adeles siste time var kommet.
    Det var mye folk, med andre ord, mange potensielle galninger. Jeg visualiserte at det kom en mann inn med skytevåpen, eller en med kniv og skjærte hodet av oss. Eller at noen sprengte hele stedet.

    Vi kom oss velberget hjem. Men nå skal jeg til selveste London. Lurer på hvordan det går, når jeg såvidt "overlever" en tur til Trondheim.

  • 10.05.2018
  • //
  • Kl.00:23
  • //
  • Livet med sykdommen
  • //
  • 2 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no